15. oktober er stiftelsesdagen.

Den første reklameforeningen i Norge ble stiftet i Trondheim i 1914. Det var den unge britiske reklamemannen Robert Millar som gjorde opptakten til dannelsen av reklameorganisasjonene i Norge. Allerede året etter var han med og startet reklameforeningen i Oslo, mens det tok hele 10 år før den neste foreningen ble etablert, Bergens Reklameforening. Forretningsfører Gerh. Severud hadde da i to år arbeidet med planene for en reklameforening her i byen, men først i 1925 ved tanken moden. Bergensavisenes Forening, som den gangen het Bergens Bladeierforening, inviterte til et møte på Bergen Børs. Initiativtaker var Gerh. Severud og foredragsholder var disponent Thor Reymerth. Møtet resulterte i at en komité ble nedsatt for å forberede dannelsen av en reklameforening i Bergen. Gerh. Severud var selvsagt med i komitéen , sammen med kjøpmann Hagbarth von Erpecom, direktør Maurice Christensen og redaksjonssekretær Harald Wigum. 15. oktober 1925 innbød komitéen til møte på Bergen Børs. Von Erpecoms foredrag hadde tittelen 'Mål og midler', og han pekte bl.a på de oppgaver som ventet en reklameforening i Bergen.

Det første styret

Bergens Reklameforening ble konstituert og lover vedtatt. På medlemsmøtet 28. oktober ble det første styret valgt : Carl Schnitler, formann, Hagbarth von Erpecom, varaformann og sekretær, Gerh. Severud var kasserer mens styremedlemmer var Maurice Christensen og Nils Monsen. Suppleanter var J.W. Eide, H. Platou og Robert Giertsen. Revisor: Sverre Nordbye.

Ingen lett begynnelse

De første årene var vanskelige, men von Erpecoms initiativ og aldri sviktende pågangsmot holdt det hele sammen. På den første norske reklamekongressen i 1927 ble Norges Reklameforbund stiftet. Forbundet besluttet straks å legge den andre kongressen til Bergen i forbindelse med Landsutstillingen i 1928. Kongressen kom til å bety mye for foreningen og dens posisjon i Bergen. Året etter steg medlemstallet fra 48 til 100. Foreningen ble representert i Turisttrafikkomitéen, og i årene som fulgte gjorde den seg stadig sterkere gjeldende i bybildet. Foreningens virksomhet var i første rekke konsentrert om medlemsmøtene med foredrag om aktuelle emner, men foreningen tok tidlig opp eksterne oppgaver. Den engasjerte seg aktivt i arbeidet for Roald Amundsens minnefond og i forberedelsene til Edvard Grieg – uken i 1931, foruten en kampanje for Blindes Utsalg og innsamling til Radium–gavefondet.

Høyskole – undervisning i salg og reklame

Suksessen med en internasjonal plakatutstilling i 1931 ble fulgt opp med en ny suksess i 1936, en reklameutstilling i Kunstforeningens lokaler. Samme år begynte Norges Handelshøyskole sin virksomhet, og studentene ble invitert til foreningens møter. I 1938 fikk man Institutt for Salg og reklame med Tyge Filseth som leder, mens Markedsøkonomisk Institutt med Leif Holbæk – Hanssen som leder ble opprettet i 1960. 1930 – årene ble en rik tid for Bergens Reklameforening, og medlemstallet var opp i vel 200 ved krigsutbruddet i 1940. Krigsårene var selvsagt ikke uten problemer, men man klarte å holde foreningen samlet uten ytre påvirkninger.

Vi blir Salgs – og Reklameforeningen i Bergen

Foreningen feiret sin 20-års dag den 15. oktober 1945, og i den anledning holdt Norges Reklameforbund styremøte her i byen. En av hovedpostene på møtet var en omlegging av forbundets virksomhet til å beskjeftige seg med rene salgs- og distribusjonsproblemer. Navnet ble forandret til Norges Salgs- og Reklameforbund og året etter ble vi Salgs- og Reklameforeningen i Bergen. I dette lå det en erkjennelse av utviklingen innen markedsføringen til et felles begrep.

Utviklingen førte senere til navneskifte i 1967, og i 1972 ble Norges Markedsføringsforbund til Norges Markedsforbund. I april 1990 ble Norges Markedsforbund igjen omorganisert og tok navnet Norges Markedsføringsforbund. Men foreningen i Bergen mente at vi burde beholde Salgs- og Reklameforeningen i Bergen som navn på grunn av den posisjon vi hadde opparbeidet i byen. Utvidelsen av interesseområder gjorde selvsagt sitt til at medlemstilgangen økte ganske hurtig.

Et allsidig, variert medlemstilbud

De månedlige medlemsmøtene er fremdeles kjernen i foreningens virksomhet. Emner om markedsføring står selvfølgelig sentralt, men styret står fritt når det gjelder emnevalg. Som eksempler kan nevnes turisttrafikken, Bergen som markedsby, Bryggen, reklamebyråenes skrytemøter, privatisering av helsevesenet osv. Videre arrangeres bedriftsbesøk, morgenmøter, teateraftener, presentasjoner av premierte reklamefilmer fra festivalene i Cannes og Venezia, presentasjon av årets utvalgte reklamearbeider og mye mere. Til og med en egen flyrute til Gardermoen under flystreiken i januar 1986 fikk vi i stand.

Kursvirksomhet

Kursvirksomheten er i dag en meget vesentlig faktor i foreningens virksomhet. Kursvirksomheten var i en periode betjent av eget sekretariat med Tore G Sivertsen som sekretær. Da foreningen i 1970 fikk heldagsekretær gikk kursvirksomheten inn som en del av den faste sekretærens virkeområde.

Vår utadvendte virksomhet

Salgs- og Reklameforeningen i Bergen har gang på gang gitt sin støtte til eller selv tatt initiativet til aksjoner og innsamlinger. Her nevner vi Teateraksjonen i 1947, innsamlingen til Borgergaven til Teaterets 100 års jubileum, strømspareaksjonene, aksjonen for Bryggens bevarelse, 'All Star Festival' aksjonen for flyktningesaken, samt arrangement i forbindelse med Fjernsynets programpost 'Trekampen'. Av nyere ting tar vi med tiltakene i forbindelse med 'Grand Prix' i mai 1986, med bl.a. en stor konkurranse for byens dekoratører om det beste 'Grand Prix- vinduet'. I samarbeid med kommunene og Det Glade Bergen gjennomførte vi bosskampanjen 'Boss`e Pyton' i mai/juni 1985.

Også på andre felt har vi vært aktive. Foreningen har stilt foredragsholdere til disposisjon for Bergens Handelsgymnasiums avgangsklasser og lagt opp kurs for Friundervisningen.

Arbeidet med undervisning har alltid interessert foreningen, men arbeidet med å opprette en reklameskole falt bort da handelshøyskolen startet opp. Senere kom Markedføringskolen, som vi var med å planlegge og ellers har støttet når det var ønskelig.

Stipendiefondet ble opprettet i 1935 for bergenske reklametegnere. I 1960 ble fondets rammer utvidet, slik at styret kunne dele ut stipend til alle innen salgs– og reklameyrket. I 1988 utgikk Stipendiefondet og Bergensfondet opprettet.

Forbundet og vi

Salgs- og Reklameforeningen i Bergen er tilknyttet Norges Markedsføringsforbund. Foreningens medlemmer får tilbud om abonnement på bladet Kampanje til spesialpris.

Foreningen har i alle år markert seg sterkt i Forbundet. Bergen skulle i 1940 arrangere Nordisk Reklamekongress. Det ble det ingenting av, men i 1950 kunne vi ønske Den 6. Nordiske Reklamekongress velkommen til byen. Det ble det største og mest strålende arrangement i foreningens historie til da. Foreningens 25- års jubileum ble feiret samme år. Videre har Forbundets representantskapsmøte flere ganger vært avholdt i Bergen.

Flere av foreningens medlemmer har hatt fremstående verv i Forbundet.

SRF ble i 1975 , 1079/80 og i 1987 valgt til 'Årets forening' i Norges Markedsføringsforbund.

SRF ble vinner av 'Dalseg – prisen' i 1987,1988,1989,1992 og 1995.

Vi feirer runde dager

I 1975 var vi 50 år. Et markant innslag i jubileumsfeiringen var gjennomføringen av konferansen 'Vestlandet 1990'. Temaet var fremtidsutsiktene for samfunnslivet på Vestlandet i årene fremover. 50-års jubiléet ble en markering av Salgs– og Reklameforeningens posisjon som en av byens betydelige næringsorganisasjoner. I oktober 1985 ble 60-års jubiléet feiret med fagdag på Grand og bankett i Håkonshallen. Det samme i 1995.

På det lokale plan

Vi har i årenes løp markert oss mer og mer som en av byens betydelige foreninger. Foreningen er medlem av Bergens Handelskammer, TTK, Bergens Reiselivslag og Håkonshallens Venner. Vi har også representanter i Festspillenes Fond og i 17. maikomitéen.

Salgs- og Reklameforeningen var med på opprettelsen av Markedsøkonomisk Opplysningsfond ved Norges Handelshøyskole i 1975. Formålet er gjennom foredrag, undervisning og publisering å utbre kjennskapet til markedsøkonomiske forskningsresultater, gjennomføre utredninger om markedsøkonomiske spørsmål og å utvikle materiell, hjelpemidler og cases til bruk i markedsøkonomiske undervisning. Foreningen er representert i fondets styre.

Vekst i virksomheten

Foreningen ledes av et styre på 6 medlemmer, som velges på den årlige generalforsamlingen. Generalforsamlingen er foreningens høyeste myndighet. Styrearbeidet er for en stor del oppdelt i underkomitéer, som er ansvarlige for de forskjellige oppgaver.

Fra 1928 har foreningen hatt fast sekretær. Den første var Knut Aarra deretter fulgte Egil Tresselt, N. Hedegaard Friis, Odd Dessington og Leif B Erdal. I 1949 overtok Erik J. Westerlid som sekretær på deltid. Da fikk vi eget kontor i Chr. Michelsensgate 2 og Westerlid ble heltidsansatt. Etter hans død i 1974 overtok først Lars–Henrik Berge og deretter Robert Johannessen. Eva Wigand var daglig leder i perioden 1977 til 2000, da Ingebjørg Høyland overtok. I 2004 ble jobben overtatt av Benedicte Rasmussen, hun var med som dagligleder i SRF til oktober 2005. Etter Benedicte sluttet i SRF ble Irene Nygård Alvheim konstituert som dagligleder. Irene var i stillingen  frem til januar 2006, hvor Hanne-Lise Hammersland
overtok. Kontoradressen er Enhjørningsgården, Bryggen, 5003 Bergen.

Vårt merke

I 1930 fikk Bergens Reklameforening sitt merke i vikingstil utarbeidet av Finn Brun. Etter navneforandringen i 1946 ble merket endret fra BRF til SRF. I forbindelse med 50- års jubiléet i 1975 ble det utarbeidet et nytt merke for foreningen, med reklamens symbol, hanen, som en vesentlig del. Dette merket er tegnet av Erling Sætersdal.